Om referansearkitektur for datautveksling

Referansearkitektur for datautveksling dokumenterer alternative mønstre og god praksis for utvikling, drift og forvaltning av løsninger for datautveksling. Det skilles mellom konseptuelle beskrivelser og anvendelser med spesifikke løsningskomponenter.

Datautveksling kan brytes ned i et sett av avgrensede områder og kapabiliteter. På øverste nivå skilles det mellom:

  • Deling av data på forespørsel: Innhenting av data ved forespørsel til en eller flere datakilder.

  • Deling av data ved forsendelse: Forsendelse av data fra en avsender til en eller flere mottakere.

  • Deling av data ved publisering: Publisering av data eller hendelsesdata (notifikasjoner, med løs kopling mellom datatilbyder og datakonsument.

Dette er illustrert i følgende figur.

Områder innen datautveksling image
Figur 1. Områder innen datautveksling som dekkes av referansearkitekturen

Det skille videre mellom operative og forvaltningsmessige kapabiliteter, dvs. selve datautvekslingen og det som går på tilrettelegging og vedlikehold.

Følgende figur viser en oversikt over de viktigste temaene og kapabilitetene inndelt i operativt og forvaltningsmessig og om de tilhører datatilbyder eller datakonsument. Nederst i figuren er også listet opp tverrgeånde temaer som vurderes som viktige inn i datautveksling og må ivaretas på tvers av roller og kapabiliteter.

Datautveksling - overordnet oversikt over kapabiliteter og temaer  image
Figur 2. Datautveksling - overordnet oversikt over kapabiliteter og temaer

De tverrgående temaene beskriver områder som må ivaretas for å utveksle data i tråd med regelverk og god praksis. Dette er ikke en uttømmende liste, men angir det som anses som viktigst å beskrive.

Noen av disse temaene er også aktuelle i andre sammenhenger enn datautveksling, og vil beskrives under andre overskrifter.

En kort introduksjon til hvert enkelt av disse temaene gis her.

  1. Standarder og spesifikasjoner

    Standarder og spesifikasjoner (og andre føringer) kan finnes på alle lagene i EIF-modellen (juridisk, organisatorisk, semantisk, teknisk). Dokumentasjon av slike føringer kan gjøres for større eller mindre områder. I gjeldende mal for referansearkitekturene omtales dette som interoperability specifications.

  2. Avtaleforvaltning

    Dette temaområdet omhandler oppsett og forvaltning av avtaler melom partene, enten bilateralt eller innen et felleskap (community).

  3. Roller Dette temaområdet definerer roller involvert i datautveksling.

  4. Informasjonssikkerhet, tillit og personvern Dette temaområdet er omfattende. Det omhandler temaer som:

    • Integritet, konfidensialitet, tilgjengelighet

    • Tillitskjeder

    • Innsyn og transparens

    • Personvern

    • M.v

  5. Feilhåndtering ved datautveksling Temaområdet feilhåndtering ved datautveksling omhandler hvordan feil og avvik håndteres. I tillegg til generelle prinsipper og krav, dokumenteres særskilte aspekter i tilknytning til de ulike arkitekturmønstrene.

  6. Sporing

    Temaområdet sporing omfatter:

    • Sporing av dataaksess (stikkord: informasjonssikkerhet og tillit)

    • Sporing av datakilder (stikkord: masterdata management)

    • Dokumentasjon av etterlevelse av lover og regler, samt andre føringer (f.eks. obligatoriske arkitekturprinsipper)

    • Dokumentasjon tilknyttet vedtak (stikkord: innebygget arkiv)