Metodikk for utvikling og bruk av nasjonale referansearkitekturer

Referansearkitekturer gir veiledning til utforming av arkitekturer og løsninger innen et domene. De nasjonale referansearkitekturene dekker behov på tvers av sektorer og virksomheter, men kan tilpasses ulike forhold og behov.

1. Hva er en referansearkitektur?

Det finnes flere definisjoner av begrepet referansearkitektur. Her angis hva som menes med dette i sammenheng med nasjonal arkitektur (Digdir).

Overordnet definisjon: En referansearkitektur er en veiledning for utforming av arkitekturer og løsninger innen et område, enten ut fra etablert god praksis eller som et målbilde.

Detaljering:

  • En referansearkitektur inneholder typisk ett eller flere utprøvde arkitekturmønstre, men kan også definere nye og innovative arkitekturer. Der det angis alternative arkitekturmønstre og implementasjoner, bør det også gis veiledning til valg mellom alternativer.

  • En overordnet referansearkitektur kan ta inn i seg underordnede referansearkitekturer.

  • Tiltenkt bruk kan være som eksempel til inspirasjon, anbefalt god praksis, underlag for standardisering eller målbilde.

  • Omfang, abstraksjonsnivå og detaljnivå kan variere, fra generiske arkitekturer og større temaområder til detaljerte løsningsmaler innen mindre områder.

  • Alle «EIF-lag» adresseres i den grad det er relevant, dvs. juridisk, organisatorisk, semantisk og teknisk.

  • En referansearkitektur bør holdes oppdatert i takt med endringer i føringer, juridiske forhold, teknologi og erfaringsgrunnlag. Se Prosess for utvikling av referansearkitekturer.

Definisjon ref. ISO/IEC42010: A Reference Architecture describes the structure of a system with its element types and their structures, as well as their interaction types, among each other and with their environment. Describing this, a Reference Architecture defines restrictions for an instantiation (concrete architecture). Through abstraction from individual details, a Reference Architecture is universally valid within a specific domain. Further architectures with the same functional requirements can be constructed based on the reference architecture. Along with reference architectures comes a recommendation, based on experiences from existing developments as well as from a wide acceptance and recognition by its users or per definition.
Om forskjellen på referansearkitekturer og arkitekturmønstre, se Relating Patterns and Reference Architectures.

2. Målgrupper

Flere målgrupper på tvers av politikk, juss, forretning og IT kan være aktuelle, avhengig av temaområde og ambisjon. Aktuelle målgrupper angis i tilknytning til hele eller deler av dokumentasjonen av en referansearkitektur.

3. Hvorfor referansearkitekturer - verdibidrag

  1. Referansearkitekturer støtter rask og kostnadseffektiv utvikling av digitale løsninger, gjennom bruk og gjenbruk av utprøvd, god praksis.

  2. Referansearkitekturer understøtter interoperabilitet, samhandling og etterlevelse, gjennom å tydeliggjøre krav til kommunikasjonsgrensesnitt og funksjonalitet (juridisk, organisatorisk, semantisk og teknisk).

  3. Referansearkitekturer understøtter innovasjon og tverrsektorielt samarbeid, gjennom å gi felles rammer og felles språk.

  4. Referansearkitekturer gir hjelp til å velge beste alternativ, gjennom sammenlikning og vurdering av egenskaper for mønstre og løsninger som bygger på samme, generiske modell.

  5. Referansearkitekturer gir grunnlag for konsolidering av eksisterende løsningslandskap med overlappende løsninger, gjennom generiske modeller som sammenlikningsgrunnlag.

4. Hvordan kan referansearkitekturer brukes?

  • Referansearkitekturer benyttes typisk som startpunkt for ulike typer av eget arkitekturarbeid.

  • Løsningsnære referansearkitekturer kan f.eks. peke på gjenbrukbare løsningsbyggeklosser og hvordan disse kan brukes sammen.

  • Konseptuelle arkitekturer og beskrivelser gir grunnlag for å sammenlikne løsninger. Dette kan være et hjelpemiddel for å velge blant alternative løsninger, og det kan være nyttig for å få øye på overlapp og rydde i det eksisterende landskapet.

  • Konseptuelle arkitekturer kan også fungere som felles målarkitekturer, med felles begrepsapparat.

  • Referansearkitekturer som er tilstrekkelig modne kan også fungere som utgangspunkt ved etablering av standarder.

5. Hvordan utvikles nye referansearkitekturer?

5.1. Generelt

Referansearkitekturer finnes på nasjonalt plan, sektorvis og i enkeltvirksomheter. Dette landskapet er i utvikling, på ulike måter, og det finnes foreløpig ingen klar standard for beskrivelse av referansearkitekturer.

Det er inntil videre ikke aktuelt å definere trange rammer for metodikk og dokumentasjon. Behovene kan være svært forskjellige for ulike temaområder og målgrupper, og hensynet til innovasjon veier tyngre enn andre hensyn.

Arbeidet med nasjonale referansearkitekturer har så langt tatt utgangspunkt i dokumentasjonsmaler fra EU (EIRA solution Architecture Template), med noen egne tillegg. Digdir følger også med på pågående standardiseringsarbeid i ISO, og jobber langsiktig med maler og gode eksempler.

5.2. Prosess for utvikling av nye referansearkitekturer

under construction Utkast til beskrivesle av prosess

Startpunkt: Forslag om ny eller endret referansearkitektur er spilt inn

  1. Beskriv temaområde, omfang og antatt nytte

    Temaområde kan angis med referanse til en kapabilitet i et kapabilitetskart, om dette finnes. Avgrensing mot andre referansearkitekturer angis der det er aktuelt, f.eks. om det dreier seg om en utvidelse av en eksisterende referansearkitektur.

  2. Ta rede på eksisterende referansearkitekturer og arkitekturmønstre innen aktuelt temaområde; og vurder gjenbruk av eksisterende beskrivelser.

  3. Ta rede på pågående eller planlagte implementasjoner som kan tjene som eksempler eller god praksis, dersom slike finnes.

  4. Estimer jobbomfang og ressursbehov

    Ta med innspill til organisering, internt og eksternt. Kostnadsestimat angis for innleie av konsulenter og anskaffelse av verktøy.

  5. Etabler nødvendig mandat og ledelsesforankring

    Om arbeidet ikke uten videre dekkes av eksisterende mandater og budsjetter, må dette etableres.

  6. Systematiser og generaliser observerte arkitekturer og løsninger

    Enten det dreier seg om dokumentasjon av dagens praksis eller utvikling av målbilder, vil det måtte gjøres et minimum av systematisering og generalisering ut fra hva som finnes. Om lite finnes, kan det være aktuelt å samarbeide med banebrytende prosjekter i tidlig fase.

  7. Utform generaliserte arkitekturmønstre som henviser til referanseimplementasjoner (observerte arkitekturer og løsninger) og gi veiledning til valg mellom alternativer.

  8. Kontinuerlig forbedring, i takt med endringer i føringer, juridiske forhold, teknologi og erfaringsgrunnlag.